Nærmiljø

Mye av grunnlaget for helse og livskvalitet dannes der vi bor og oppholder oss i hverdagen. Utformingen av- og kvalitetene i det fysiske miljøet vi befinner oss i påvirker en rekke faktorer i dagliglivet. Vi påvirkes direkte blant annet av støy og luftforurensing, men også indirekte gjennom tilgang til offentlig transport, møteplasser og grøntarealer. Dette kan gi både muligheter og begrensinger for vårt sosiale liv ved at det påvirker hvordan vi omgås andre mennesker og deltar i samfunnet. Å skape trygge og helsefremmende nærmiljø er på bakgrunn av dette viktig i folkehelsearbeidet.

Innhold

 

 

 

 

 

 

 

 

Trivsel i nærmiljø

De aller fleste trives i nærmiljøet - det klart vanligste svaret på spørsmålet "I hvilken grad trives du i nærmiljøet ditt?" er “I stor grad”. Samtidig er det forskjeller i svarfordelingen - andelen som er fornøyde stiger med høyere alder og bedre økonomi. Dette illustreres også av at andelen som trives i stor grad er høyest blant pensjonistene, og lavest blant personer som er arbeidsledige.

De sosiale og aldersmessige forskjellene i trivsel i nærmiljøet gjenspeiler tilsvarende forskjeller i livskvalitet. På den ene siden kan en ellers negativ livssituasjon bidra til at en nedvurderer kvaliteten på nærområdet, mens på den andre bidrar økonomiske begrensninger til at en har lite valgfrihet i forhold til bosted. På samme måte kan aldersgradienten i tilfredshet antakelig delvis forklares med at sannsynligheten for å kunne bosette seg i et område en liker øker med stigende alder.

 

Kulturtilbud

Nedenfor oppsummeres svarfordelingen for et spørsmål om opplevd tilgjengelighet til kulturtilbud fra folkehelseundersøkelsen 2023. 

Mens mange folkehelseindikatorer har tydelig spredning på alder og sosioøkonomi, men lite på geografi, så har vi et nesten motsatt bilde her.  Andelen som vurderer tilbudet som godt eller svært godt stiger med alder, utdanning og økonomi, men utslagene er ganske beskjedne. 

Fordelt etter kommune er det Haugesund, Stavanger, Sandnes og Tysvær som har de høyeste andelene personer som er fornøyde, mens Lund, Vindafjord, Gjesdal og Bjerkreim plasserer seg i motsatt ende. Det er i det hele tatt en tydelig sentrum-distrikt-gradient i svarene på dette spørsmålet.

Omtrent 12 prosent svarte at tilbudet er dårlig eller svært dårlig. Disse fikk et oppfølgingsspørsmål om hvorfor, som er illustrert under fanen “oppfølging”. Her kommer det fram at blant de som hadde en negativ vurdering av kulturtilbudet, er de viktigste grunnene mangel på tilbud og utfordrende transport. Merk at spørsmålet var et flervalgsspørsmål der respondent kunne krysse av for flere alternativer.