Nedenfor oppsummeres spørsmålene “Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?” fra folkehelseundersøkelsene i Rogaland og “På en skala fra 0 til 10, hvor tilfreds er du med livet ditt nå for tiden?” fra Ungdataundersøkelsen i 2022. Begge spørsmålene har en skala fra 0 til 10, med litt ulike beskrivelser av ytterpunktene. Vi presenterer totalfordeling og gjennomsnittlig nivå fordelt etter blant annet alder, utdanning, økonomi, helse og kommune.
Voksne
Fordelt på en skala fra 0 til 10 var gjennomsnittlig livskvalitet blant voksne innbyggere i Rogaland snaut 7,1 høsten 2023. De mest brukte svaralternativene var “8” og “7”. Disse utgjorde 41 prosent, mens 26 prosent hadde høyere nivå, og 33 prosent hadde lavere. Fordelingen illustrerer hvordan et klart flertall av innbyggerne er rimelig fornøyde med livet, mens det er en minoritet med betydelig lavere nivåer.
Gjennomsnittlig tilfredshet med livet sank noe fra 2020 til 2023. Det er begrensede forskjeller etter kjønn og utdanning, men en mer tydelig aldersgradient. Blant de som besvarte undersøkelsen finner vi den laveste gjennomsnittlige tilfredsheten med livet i aldersgruppen 18-29 år, og den høyeste i gruppen 70-79 år.
Den påfølgende fanen viser en markant økonomisk gradient, noe som også gjenspeiles i hvordan arbeidsledige, trygdemottakere og sykmeldte har klart lavere livskvalitet enn pensjonister og yrkesaktive. Det samme gjelder om vi fordeler tilfredshet med livet etter egenvurdert helse eller sosial støtte - også her er det betydelige forskjeller.
Den siste fanen viser gjennomsnittlig tilfredshet fordelt etter kommune. Det er noen forskjeller å spore, men nesten ingen av dem er statistisk sikre (dvs. ikke overlapp i feilmarginene øverst på søylene).
Oppsummert er det betydelige sosiale og aldersmessige forskjeller i tilfredshet med livet blant voksne i Rogaland, men begrensede geografiske forskjeller. Tilfredsheten varierer særlig med alder, økonomi, helse og opplevd sosial støtte. Det er litt krevende å sammenligne disse, siden aldersfordelingen er store grupper, mens langt færre sliter med vanskelig økonomi eller dårlig helse (ca. 11 prosent på hver). Det er store sosiale forskjeller i egenvurdert helse, så når personer med dårlig helse er mindre fornøyde med livet, så innebærer dette en betydelig del sosiale forskjeller.
Sosial støtte er jevnere fordelt i befolkningen. Andelen med lav sosial støtte utgjør omtrent 17 prosent av befolkningen. Lav sosial støtte er vanligere blant unge og mellomaldrende voksne, personer med vanskelig økonomi, og personer med dårlig helse.
Ungdom
I Ungdataundersøkelsen i 2022 ble det stilt et lignende spørsmål som det som er gjengitt fra Folkehelseundersøkelsene over: “På en skala fra 0 til 10, hvor tilfreds er du med livet ditt nå for tiden?”. Spørsmålet hadde svaralternativer fra “Dårligst mulig liv: 0” til “Best mulig liv: 10”. Nedenfor presenteres totalfordeling og gjennomsnitt for ulike grupper. Merk at ulikheten i spørsmålsformulering og, ikke minst, svaralternativer gjør sammenlignbarheten til spørsmålet over noe begrenset. Dette spørsmålet var ikke med i tidligere ungdataundersøkelser, så vi har ikke mulighet til å presentere endring over tid.
På en skala fra 0-10 er de klart vanligste svarene 8 og 7. Snaut halvparten har nivå på åtte eller høyere, og nesten en av ti vurderer livet sitt som det beste mulige.
Gutter har typisk en ganske klart mer positiv vurdering av situasjonen enn jentene. Nivået synker marginalt i løpet av ungdomsskolen, men det er egentlig ikke noen tydelig alderstrend i den perioden som er dekket her.
Vi ser derimot store utslag for både egenvurdert økonomisk situasjon, og i forhold til et spørsmål der elevene blir bedt om å svare på om de er enige i at de passer inn på skolen. Elever som vurderer familiens økonomi som dårlig, eller er uenige i at de passer inn på skolen, er gjennomgående betydelig mindre tilfredse med livet enn andre. Det er en viss tendens til at disse svarene sammenfaller - de som svarer at økonomien er dårlig svarer i større grad enn andre at de ikke passer inn på skolen. Det er imidlertid ikke en sterk sammenheng, og det å ha god råd er det vanligste for alle svaralternativene på spørsmålet om en passer inn på skolen.
Ungdomsskoleelevenes svar varierer stort sett lite fra kommune til kommune. De viktigste forskjellene er mellom ulike grupper innad i kommunene, ikke mellom dem.