Røyk
Til tross for at bare en begrenset del av befolkningen røyker, er dette like fullt en viktig delforklaring på sosiale forskjeller i helse og dødelighet. Røyking er den enkeltfaktoren som koster flest friske leveår i Rogaland (mer informasjon her), og som figurene nedenfor viser, er det en betydelig sosial skjevfordeling.
Røykevaner hos ungdom
I de fire ungdataundersøkelsene vi så langt har tilgjengelig i Rogaland, har røykevanene vært ganske stabile. For at tallene skal være sammenlignbare over tid kan vi bare vise tall fra ungdomsskolen, da deltakelsen fra videregående skole har vært noe varierende.
Andelen ungdomsskoleelever som aldri har røykt har ligget rundt 88 prosent hele perioden, mens andelene som røyker ukentlig eller daglig ligger rundt en prosent for hver.
I 2022 var det små forskjeller på røykevanene hos gutter og jenter i Rogaland, med en svak tendens til mer røyking hos guttene. Sett i forhold til klassetrinn er det en tydelig tendens til at andelen som har prøvd å røyke, eller røyker øker med alderen.
Den påfølgende figuren viser hvordan røyking er langt vanligere hos elever som oppgir at familien har dårlig råd. Disse utgjør en minoritet av elevene, rundt 3,5 prosent (dvs. i gjennomsnitt omtrent én i hver skoleklasse), men det viser en urovekkende trend med hvordan en farlig helsevane er sosialt skjevfordelt. Dette bidrar dermed til å videreføre eksisterende sosiale helseforskjeller.
Det er også en tendens til at en større andel av elevene som opplever å ikke passe inn på skolen røyker. Det er en god del overlapp mellom dette og økonomi, da det er en tendens til at de som opplever å ikke passe inn på skolen i større grad rapporterer om dårlig familieøkonomi.
For en del kommuner er det for få svar til å publisere data for andel ungdomsskoleelever som røyker. Andelen som aldri har røykt varierer fra snaut 80 prosent i Bokn og Lund, til 96 prosent i Sokndal og Bjerkreim. Dette er imidlertid små kommuner, så tallene kan lett svinge mye fra år til år.
Røykevaner hos voksne
Andelen dagligrøykere blant voksne innbyggere i Rogaland er lik for menn og kvinner, men det er noe flere menn som røyker av og til. Fordelt etter alder stiger andelen dagligrøykere med alderen fram til 50-årene, mens andelen av og til-røykere synker tilsvarende. Begge disse faller tydelig for de som er 70 eller eldre.
Det er tydelige sosiale forskjeller i røykevanene: personer med kort utdanning eller dårlig økonomi røyker betydelig mer enn personer med lenger utdanning eller bedre økonomi. Det er også en del kommuneforskjeller, men forskjellene er i begrenset grad statistisk sikre.
De sosiale forskjellene i røykevaner er en viktig delforklaring på sosiale helseforskjeller og hvorfor personer med høy sosioøkonomisk status jevnt over har lenger levealder.
Alkohol
Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge og Rogaland (med mindre man regner med koffein). I folkehelseundersøkelsen i Rogaland svarte 84 prosent at de hadde drukket alkohol det siste året. Samtidig er alkohol en risikofaktor for bla. kreft, hjerte- og karsykdom, demens, skader og ulykker, samt en rekke uønskede sosiale utfall som vanskelige oppvekstforhold og dårlige relasjoner til andre.
Hva som utgjør et risikabelt alkoholforbruk er krevende å kartlegge, blant annet fordi det er følsomt for hvilke definisjoner en legger til grunn. Det er også et felt hvor kunnskapen har økt betydelig de senere årene, med det resultat at lavere alkoholmengder enn tidligere regnes som skadelige. Videre avhenger sammenhengen mellom alkoholforbruk og helseskader også av andre faktorer, som kjønn og andre helsevaner. I det som kalles alkoholskadeparadokset ser vi en tendens til at de sosiale forskjellene i alkoholrelaterte skader er vesentlig større enn de sosiale forskjellene i alkoholkonsum. For mer informasjon om dette, se f.eks. omtale hos forebygging.no.
Nivåene som presenteres nedenfor kommer fra ungdataundersøkelsene i Rogaland og folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023. De gir et innblikk i alkoholvanene til ungdom og den voksne befolkningen i Rogaland, men en må være oppmerksom på at det er noe usikkerhet knyttet til tallene, og at nivåene til ungdom og voksne er kartlagt med ulike tilnærminger. Tallene for ungdom er basert på et enkelt spørsmål om hvor ofte de drikker alkohol, mens for voksne er de basert på et lengre sett med spørsmål som er innrettet for å vurdere om den som svarer har et problematisk alkoholforbruk. Tallene for ungdom og voksne er ikke direkte sammenlignbare.
Alkoholvaner hos ungdom
Alkoholforbruket til ungdomsskoleelever i Rogaland har vært ganske stabilt i de fire ungdataundersøkelsene som er gjennomført. I de tre siste undersøkelsene har andelen som aldri har drukket alkohol ligget rundt 64 prosent, mens andelen som bare har smakt noen få ganger ligger rundt 23 prosent. Rundt 5 prosent drikker månedlig eller oftere.
i 2022 svarte jenter i noe større grad enn gutter at det hender at de drikker alkohol. Andelen stiger kraftig med alderen, slik at mens 2 prosent av elevene i 8. klasse drikker alkohol månedlig, gjelder dette 40 prosent av elevene i Vg2.
Andelen ungdommer som svarer at de drikker alkohol ukentlig er langt høyere blant de som oppgir at familien har dårlig råd enn blant andre, mens andelen som aldri har drukket alkohol er betydelig lavere. Vi ser noe av det samme, men mindre uttalt, i forhold til å oppleve å passe inn på skolen. På samme måte som med røykevaner ser vi dermed en tendens til sosiale forskjeller i helsevaner allerede ganske tidlig i livet.
Om en fokuserer på andel ungdomsskoleelever som aldri har drukket alkohol, så er det et ganske stort spenn fra Bokn og Lund på den ene siden til Hjelmeland i motsatt ende.
Alkoholvaner hos voksne
Figurene over er basert på et sett av 10 spørsmål om alkoholvaner som kalles AUDIT, alcohol use disorders identification test. De brukes til å identifisere problematisk/ risikabel bruk av alkohol. Den siste fanen, om kommuner, er imidlertid basert på en kortversjon av disse spørsmålene (AUDIT-C), og er derfor ikke direkte sammenlignbar.
Svarene på de 10 spørsmålene slås sammen til en poengsum som deretter deles i kategoriene “lav risiko”, “økende risiko” og “høy risiko”. Ut fra svarene i undersøkelsen en drøyt tre av fire innbyggere i Rogaland i gruppen som vurderes som lav risiko. Dette innebærer at nesten en fjerdedel av innbyggerne er i en risikosone. Andelen med økende eller høy risiko synker med alderen, og er klart høyest hos den yngste aldersgruppen som vises her, 18-29 år.
Som vist i den påfølgende fanen er det en tendens til at andelen i risikosonen synker med økende utdanning - med unntak av personer med kun grunnskole eller ingen fullført utdanning. En del av forklaringen er at å ha grunnskole som høyeste utdanning er langt vanligere i de eldste aldersgruppene. Siden disse også har en tendens til å ha et mindre risikabelt drikkemønster, bidrar dette til at dette utdanningsnivået i snitt har lavere nivåer enn VGS/fagskole og kort høyere utdanning.
I forhold til økonomisk situasjon er det alt i alt ganske begrensede forskjeller, men samtidig en klart høyere andel i kategorien “høy risiko” blant de med vanskelig økonomi enn blant de med lett økonomi.
Fanen “sentralitet” viser fordelingen ut fra en kategorisering av hvor ruralt eller sentralt hver respondent bor (basert på grunnkrets, ikke kommune). Det er en tendens til at andelene med problematisk alkoholforbruk er lavere i distriktene enn i mer sentrale områder, men få svar i de minst sentrale områdene gjør at en må velge “lav risiko” for å få se alle seks nivåene.
Sammenhengen mellom sentral beliggenhet/ størrelse er mer sammensatt for kommunene - Sokndal og Eigersund har høyest andeler med “høy risiko”, mens Stavanger, Klepp, Strand og Bjerkreim har høyest nivåer på "økende risiko". Forskjellene mellom kommunene er imidlertid i begrenset grad statistisk sikre i denne kategoriseringen.
For mer informasjon, se for eksempel avogtil.no eller Helsenorge sine nettsider om temaet.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er en av de viktigste medisinene vi har. Det bidrar til å forebygge og/eller lindre en lang rekke av helseproblemer, både somatiske og psykiske. Samtidig ville de alle fleste hatt godt av å bevege seg mer. Helsedirektoratet anbefaler at alle har minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet, eller 75 minutter med intensiv fysisk aktivitet, per uke.
Samtidig viser flere studier de senere årene at helsegevinsten av fysisk aktivitet starter ved lavere intensitet eller mer kortvarig aktivitet enn tidligere antatt. Selv om anbefalingen er 150 minutter per uke, så er det en tydelig helsegevinst forbundet med å gå fra å være helt inaktiv til å være litt aktiv (se f.eks. rapporten til Sælendsminde m.fl. fra 2024: Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet).
Fysisk aktivitet kan være krevende å kartlegge. Det er subjektivt hvor hardt en trener, og det kan være vanskelig å huske hvor lenge og hvor ofte en egentlig gjør det. I tillegg kan svarene på hvor ofte folk er fysisk aktive, hvor intens aktiviteten er, og hvor lenge den varer tolkes på flere måter, som gir ganske ulike nivåer av andel som er minst så aktive som anbefalt. Et fellestrekk med ulike definisjoner er imidlertid at forholdet mellom ulike grupper forblir omtrent likt.
Ungdom
For ungdom har vi informasjon fra ungdataundersøkelsene. Svarene er basert på ett spørsmål, “Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?”.
Fordelingen viser en slags todeling, med ganske lave andeler som ikke er fysisk aktive, eller sjeldnere enn månedlig, og
Voksne
Figurene nedenfor viser et anslag på andel som oppfyller anbefalingen om fysisk aktivitet per uke, basert på svar fra folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023.
Unge voksne og aldersgruppen 70-79 peker seg ut som de mest fysisk aktive, det er små kjønnsforskjeller, og andelen aktive stiger med lenger utdanning og bedre økonomisk situasjon. De sosiale forskjellene i fysisk aktivitetsnivå er en vesentlig delforklaring på sosiale forskjeller i friske leveår og forventet levealder.
Fordelt etter arbeidssituasjon er anslått andel som innfrir anbefalingene lavest blant arbeidsledige og høyest blant studenter. Yrkesaktive, sykmeldte og pensjonister har i praksis samme nivå.
Det er store forskjeller i andelen fysisk aktive i forhold til egenvurdert helse. Det er mye lettere å være fysisk aktiv når helsen er god, samtidig som fysisk aktivitet øker sannsynligheten for god helse.
Fordelt etter kommune er det ganske begrensede forskjeller, særlig når en tar feilmarginene med i betraktningen. Det er bare noen få forskjeller som er noenlunde sikre - forskjellene innad i kommunene er langt viktigere enn forskjellene mellom dem.
Det er grunn til å mistenke at nivåene som er oppgitt her er noe høyere enn i virkeligheten. Tallene er basert på egenrapportert aktivitet, som ofte vil være høyere enn det en får med mer objektive målinger. Et eksempel på dette finnes i rapporten Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge, fra 2015. Her kommer det fram at 32 prosent i landet totalt sett innfrir anbefalingene, og det kan være grunn til å mistenke at det reelle nivået i Rogaland er nærmere dette.
Kosthold
Hva som kan regnes som et sunt kosthold er krevende å kartlegge, og tallene som vises her bruker konsum av sukkerholdig leskedrikk, frukt og bær, grønnsaker og fisk som en indikasjon på sunt kosthold totalt sett. Denne inndelingen utelater langt på vei for eksempel inntak av fett og sukker, salt og ultraprosseserte matvarer.
Figurene nedenfor viser andel i ulike kategorier som innfrir minst tre av fire kriterier:
- Drikker sjelden eller aldri sukkerholdig leskedrikk
- Spiser frukt eller bær daglig
- Spiser grønnsaker daglig
- Spiser fisk ukentlig
Totalt sett innfrir 29 prosent tre av fire indikatorer på sunt kosthold. Andelen stiger kraftig med alderen, fra 14 prosent for aldersgruppen 18-29 til 56 prosent for aldersgruppen 80+. Det er også en markant kjønnsforskjell: nesten dobbelt så mange kvinner som menn innfrir tre av fire kriterier - 38 mot 21 prosent.
Fordelingen i forhold til utdanning viser at andelen er lavest blant personer med høyeste utdanning fra videregående skole eller fagskole, mens den er omtrent lik blant personer med grunnskole og kort høyere utdanning. Den høyeste andelen som innfrir indikatoren for sunt kosthold finner vi blant de med lang høyere utdanning.
Det er også en tydelig økonomisk gradient: andelen blant de med lett økonomi, 36 prosent, er over dobbelt så høy som blant de med vanskelig økonomi (16 prosent). Vi vet ikke sikkert hva denne gradienten skyldes, men det virker naturlig å mistenke at matpriser spiller en rolle.
Fordelingen etter arbeidssituasjon gjenspeiler det vi har sett om både alder og økonomi. Arbeidsledige og studenter har de laveste andelene, mens pensjonister har de klart høyeste. Vi ser også en helsegradient i forhold til kosthold - andelen blant de med dårlig helse er 20 prosent, mens den nærmer seg det dobbelte, 36 prosent hos personer med svært god helse.
Kommunefordelingen viser, typisk nok, at det er relativt små forskjeller mellom kommunene, og at ulikhetene i liten grad er statistisk sikre. Forskjellene innad i hver kommune er viktigere enn forskjellene mellom dem.