Egenvurdert helse
Egenvurdert helse er den enkeltes vurdering av hvordan helsen er, sett opp mot forventningene. Her presenteres vurderingene til ungdommer i Rogaland om hvor fornøyde de er med egen helse, og hvordan voksne vurderer egen helse. Siden dette handler om egenvurdert situasjon, vil det variere i hvilken grad det er helsen eller forventningene som varierer mellom ulike grupper.
Totalt sett er de fleste fornøyde med egen helse, men det er betydelige sosiale forskjeller. Hva som ligger til grunn for hvordan hver enkelt opplever sin egen helse er sammensatt, og avhenger av både psykisk og somatisk helsetilstand, forventninger til egen helse, og andre faktorer i omgivelsene. Det er eksempel være grunn til å tro at de sosiale forskjellene i egenvurdert helse kommer av blant annet en kombinasjon av sosiale forskjeller i helsevaner, forskjeller i fysisk arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver og forskjeller i graden av opplevd press og stress.
Ungdom: fornøyd med egen helse?
To av tre ungdommer som besvarte Ungdataundersøkelsen i 2022 var svært- eller litt fornøyd med egen helse. Andelen har imidlertid falt over tid: andelen ungdomsskoleelever som er fornøyde med helsen har falt fra 73 prosent i 2013 til 67 prosent i 2022.
Det er tydelige kjønnsforskjeller: andelen gutter som svarte at de var fornøyde med helsen i 2022 var betydelig høyere enn andelen jenter. Andelen synker også noe med stigende alder, men utslaget for alder er betydelig mindre enn kjønnsforskjellene.
Den påfølgende fanen viser egenvurdert helse sett opp mot hvordan elevene opplever familiens økonomi, og om de føler at de passer inn på skolen. Det er en tydelig tendens til dårligere opplevd helse blant personer som vurderer familiens økonomi som dårlig, eller opplever at de ikke passer inn på skolen.
Den siste fanen oppsummerer nivået per kommune for ungdomsskoleelever. Jevnt over er det små forskjeller mellom kommunene. Som de foregående fanene har vist, er kjønn, økonomisk situasjon og om elevene opplever å passe inn på skolen de viktigste forskjellene i denne framstillingen.
Voksne: vurdering av egen helse
Den første fanen nedenfor viser svarfordelingen på spørsmålet “hvordan vurderer du alt i alt din egen helse?”. Her er det med andre ord ikke noe tydelig skille mellom psykisk og somatisk, og ingen mer objektive kriterier som diagnoser eller lignende. Totalt sett svarer omtrent 20 prosent at helsen er svært god, mens halvparten vurderer den som god. Om lag 20 prosent vurderer helsen som verken god eller dårlig, mens rundt 10 prosent har svart at den er dårlig eller svært dårlig.
Forskjellene mellom 2020 og 2023 er ganske begrenset, men går i retning av færre med god helse og flere med middels eller dårlig.
Det er ingen vesentlige kjønnsforskjeller i resultatene, og bare små alderforskjeller. Selv om helseproblemer har en tendens til å bli vanligere med alderen, viser dette i begrenset grad igjen i svarfordelingen. Andelen som vurderer helsen som svært god synker noe med alderen, men andelen med god helse øker omtrent tilsvarende.
Om en fordeler etter utdanning og økonomi, er det derimot betydelige forskjeller. Personer med lenger utdanning eller lett økonomi vurderer i betydelig større grad helsen som god eller svært god enn de som har kort utdanning eller dårlig økonomi.
De kommunevise forskjellene er forholdsvis begrenset, og det er knapt noen av dem som er statistisk sikre.
Psykisk helse
Psykiske helseproblemer spenner fra mildere plager til omfattende og alvorlige lidelser. De har til felles at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og sosial omgang med andre. Selv om det er vanlig å kategorisere plager og sykdommer som psykiske eller somatiske, er det viktig å erkjenne at det er betydelig overlapp mellom disse. Psykiske symptomer eller lidelser medfører ofte somatiske plager/sykdommer, og de som sliter somatisk vil ofte også kunne merke det på psyken.
Man skiller ofte mellom psykiske plager og psykiske lidelser. Psykiske plager/symptomer kan være svært belastende, men ikke omfattende nok til å gi en sykdomsdiagnose. Psykiske lidelser er tilstander som er definert som sykdom. Grensene mellom ulike tilstander kan imidlertid være flytende og symptomtrykket kan variere mye, både over tid og fra person til person. Det er mye gråsoner, både mellom psykiske plager og lidelser, og mellom ulike typer plager og lidelser.
Det finnes en tydelig sosioøkonomisk gradient for hyppigheten av psykiske helseproblemer. Trygg tilknytning til omsorgspersoner i barndommen, opplevd fellesskap og gode sosiale relasjoner er viktige beskyttelsesfaktorer, mens sosial isolasjon, mobbing, ensomhet, vedvarende stress, rusbruk og traumer øker risikoen. Den kumulative effekten av stressfaktorer som virker sammen over tid ser i tillegg ut til å ha større effekt på risikoen for dårlig psykisk helse enn summen av enkeltfaktorene isolert sett (FHI: risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykiske lidelser).
Psykiske symptomer og lidelser
Gjennomgående ser vi en tendens til at forekomsten av psykiske helseproblemer er større blant kvinner enn menn, og at psykisk sykdom forekommer oftere blant unge voksne enn i befolkningen totalt sett. Forekomsten har steget noe over tid, men utviklingen varierer avhengig av hvilke aldersgrupper en fokuserer på, og hvor en ser.
Figurene viser antall per 1000 innbyggere som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten (fastlege eller legevakt) på grunn av psykiske symptomer eller lidelser. Hver person blir bare telt en gang per år, men kan bli telt både på symptom- og lidelse, så de to nivåene er ikke gjensidig utelukkende. Dette innebærer at tallene her ikke er direkte sammenlignbare med de spørreskjemabaserte nivåene som brukes i Ungdata og Folkehelseundersøkelsen.
Tallene som vises her er ikke standardisert. Dette innebærer at det er de faktiske nivåene som blir vist, uten justering for kjønns- og alderssammensetning. Forskjeller mellom ulike kommuner kan derfor skyldes ulik befolkningssammensetning.
For aldersgruppen 15-24 ser vi en tendens til at forekomsten av psykiske lidelser og psykiske symptomer er omtrent like høy, mens for aldersgruppen 45-74 er nivåene av psykiske symptomer vesentlig høyere, mens forekomsten av psykisk sykdom er lavere.
Egenrapportert psykisk helse
Informasjonen om psykisk helsetilstand nedenfor er basert på folkehelseundersøkelsene i Rogaland i 2020 og 2023. Graden av psykiske plager er kartlagt med fem spørsmål om nervøsitet/indre uro, redsel/engstelse, følelse av håpløshet, nedtrykthet/tungsindighet og bekymring/uro. Hvert spørsmål rangeres fra 1 (ikke plaget) til 4 (veldig mye plaget). Det er gjennomsnitt for disse spørsmålene samlet som presenteres nedenfor. Om denne summen er høyere enn 2, regnes det som et høyt nivå av psykiske plager.
I de første to visningene er det sammenligninger av nivåene i 2020 og 2023. Her skal en være obs på at disse sammenligningene er noe usikre. Unge voksne har lav svarprosent i disse undersøkelsene, og i 2023 ble ekstra mange unge voksne invitert til å delta for å bøte på dette. Selv om tallene vektes for å gjenspeile befolkningsnivået best mulig, er det en mulighet for at ulikhetene i datainnsamling påvirker resultatene. Dette er særlig tydelig for dette spørsmålet, på grunn av at psykiske plager er langt vanligere hos unge enn eldre.
Det klart vanligste er poengsummen 1, som innebærer at respondenten har svart “ikke plaget” på alle spørsmålene. Nivået faller imidlertid noe fra 2020 til 2023. Deretter synker andelene jevnt fra rundt 13 prosent til rundt 8 prosent opp til nivået 2,0. Andel personer per nivå faller tydelig når 2.0 passeres, og vi kommer inn i området som regnes som et høyt nivå av psykiske plager. Det er lave andeler per nivå, men det summerer totalt sett opp til nesten en femtedel av svarene i 2023.
Depressive plager
Vi har ikke helt sammenlignbar informasjon for ungdom, men Ungdataundersøkelsen inneholder blant annet et estimat på grad av depressive plager. Det er basert på syv spørsmål om i hvilken grad ungdommene den siste uken har vært plaget av bl.a. søvnproblemer, tristhet, anspenthet og ensomhet. Skalaen går fra 0 (ikke plaget i det hele tatt på alle spørsmålene) til 21 (veldig mye plaget på alle).
Det vanligste er å være lite plaget, og andelen per nivå synker stort sett jevnt etter hvert som graden av plager øker. Omtrent en tredjedel har et nivå mellom 0-3, en tredjedel ligger mellom 4-8, mens en drøy tredjedel har et nivå på 9 eller høyere.
For sammenligning over tid bruker vi bare data fra elever i ungdomsskolen. Dette fordi deltakelsen fra elever i videregående skole har variert noe over tid, noe som kunne påvirket resultatene. I de siste tre undersøkelsene har gjennomsnittlig nivå av depressive plager steget noe, fra rundt 6 i de første undersøkelsene til 7 i den siste. Sammenlignet med forskjellene mellom ulike grupper elever er dette temmelig begrensede forskjeller.
Det er en markant kjønnsforskjell i graden av depressive plager - jenter sliter i langt større grad med dette. Dette passer overens med det folkehelseundersøkelsene viser om kjønns- og aldersfordeling av psykiske plager, der nivået er høyt hos unge kvinner. Omfanget av plager stiger noe i løpet av ungdomsskolen, men er stabilt i videregående.
Elever som vurderer at familien har hatt dårlig råd de siste to årene opplever langt mer depressive plager enn elever som vurderer familiens økonomi som god. Den samme tendensen, i noe svakere form, kommer fram når situasjonen kartlegges ved å spørre om mer konkrete, materielle faktorer som om familien har bil og eleven har soverom. Hovedbildet er at det er betydelige sosiale forskjeller i graden av depressive plager.
I tillegg til sosioøkonomisk situasjon er venner og det å føle at en passer inn på skolen svært viktig. Elever som ikke har venner, eller føler at de ikke passer inn på skolen, sliter langt mer med depressive plager enn de som har venner og/eller passer inn på skolen. Et stort flertall har venner og føler at de passer inn på skolen, men rundt 13 prosent har ikke- eller er usikre på om de har venner, og 20 prosent er helt eller delvis uenige i at de passer inn på skolen.
Som figurene så langt har vist, er det betydelige forskjeller blant elevene. Som den siste fanen viser, er forskjellene mellom kommunene mer begrenset, og forskjellene mellom ulike grupper innad i kommunene er mer vesentlige enn forskjellene mellom dem.
Overvekt og fedme
Overvekt og fedme er et økende helseproblem i både Norge og verden for øvrig. Det fører til økt risiko for en rekke sykdommer og helseproblemer som diabetes type 2, slag, hjerte- og karsykdommer, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte former for kreft.
Overvekt er definert ut fra kroppsmasseindeks (KMI), som beregnes ved å dele en persons vekt på kvadratet av høyden (vekt/ (høyde * høyde)). Resultatene klassifiseres som undervekt, normalvekt, overvekt og fedme grad 1-3. En svakhet med denne metoden er at også personer med mye muskler blir kategorisert som overvektige.
Den vanligste enkeltkategorien i KMI-fordelingen er “normalvektige”, men paradoksalt nok er en majoritet av befolkningen ikke i denne kategorien. Det er bare små endringer mellom undersøkelsene i 2020 og 2023, og de er i liten grad statistisk sikre. I de påfølgende presentasjonene slås overvekt og fedme sammen til én kategori.
I den voksne befolkningen i Rogaland har drøyt halvparten overvekt eller fedme. Andelen stiger med alderen fra en drøy tredjedel hos unge voksne til rundt to tredjedeler for aldersgruppen 50-59, før den synker med alderen. Drøyt 60 prosent av menn og snaut 50 prosent av kvinner havner i denne kategorien.
Vi ser en tendens til høyere andeler med overvekt eller fedme blant de med kortere utdanning eller vanskeligere økonomisk situasjon. Både dette og fordelingen i forhold til arbeidssituasjon påvirkes imidlertid av at andelen er ujevnt fordelt i forhold til alder.
Blant personer som vurderer helsen sin som svært god er det snaut 40 prosent med overvekt eller fedme, mens andelen nærmer seg 70 prosent blant de med verken god eller dårlig/ dårlig helse. Dette kan henge sammen med både at andre helseplager gjør det lettere å legge på seg, og at overvekt medfører mer helseplager.
Kommuneforskjellene er ganske begrenset, og feilmarginene store nok til at forskjellene i liten grad er statistisk sikre. Det meste av disse forskjellene skriver seg sannsynligvis mer fra ulikheter i befolkningssammensetning heller enn andre ulikheter mellom kommunene.
Langvarig sykdom eller helseproblem
Figurene nedenfor illustrerer i hvilken grad hverdagen til voksne innbyggere i Rogaland i 2020 og 2023 blir påvirket av langvarig sykdom eller helseproblem. Det klart vanligste er å ikke ha noe helseproblem - dette gjelder drøyt 50 prosent i 2023, mot snaut 60 prosent i 2020. Undersøkelsen i 2023 har bedre dekning blant de yngste og eldste, men økningen skjer på tvers av alle aldersgrupper, så endret dekningsgrad i undersøkelsen er ikke i seg selv nok til å forklare økningen i andel som opplever at hverdagen påvirkes av langvarig sykdom eller helseproblem.
Andelen stiger med alderen, opp til aldersgruppen 50-59 år. Deretter synker den noe før den stiger igjen for de eldste. Det er også en del kjønnsforskjeller - andelen som opplever at hverdagen i stor- eller noen grad blir påvirket av langvarig sykdom eller helseproblem er tydelig høyere hos kvinner.
Det er også betydelige sosiale forskjeller. Andelen som opplever at hverdagen påvirkes av helseproblemer synker tydelig i takt med lenger utdanning eller bedre økonomi. Det er naturlig at en høy andel trygdemottakere og sykmeldte preges av helseproblemer, men vi ser også noe forhøyede andeler hos arbeidsledige og personer som er yrkesaktive på deltid.
Sammenlignet med de sosiale forskjellene er de kommunevise forskjellene mer begrenset, men det er like fullt et tydelig sprang fra rundt 12 prosent som opplever at hverdagen påvirkes i stor grad i Vindafjord og Gjesdal til 20 prosent i Eigersund. Samtidig er feilmarginene for hver kommune jevnt over store nok til at vi knapt kan konkludere med kommunevise forskjeller.
Muskel og skjelett
Muskel- og skjelettplager eller -sykdommer er utbredt, og regnes som den helseplagen som rammer flest og koster mest. Det er en viktig årsak til både sykefravær, dårlig helse og tap av livskvalitet (FHI: folkehelserapporten). Figurene nedenfor viser i utgangspunktet muskel- og skjelettplager og -sykdommer samlet, men det er mulig å velge å vise dem hver for seg.
Rogaland er totalt sett på nivå med landstotalen, men noe høyere for yngre aldersgrupper. Forekomsten er høyere for kvinner enn for menn, og stiger med alderen. Dette innebærer at forekomsten er ventet å øke i takt med at befolkningen blir eldre.
I tidsperioden siden 2010 har nivået av muskel- og skjelettplager i Rogaland steget noe, særlig i første del av perioden. Forekomsten av muskel- og skjelettsykdom har derimot vært stabil, med en svakt nedadgående tendens.
Risikoen for plager knyttet til muskel- og skjelett er høyere for personer med overvekt og/eller en stillesittende livsstil, samt for personer som røyker. I tillegg bidrar arbeidsforhold som gir belastninger ut over det kroppen til den enkelte tåler. Også psykososiale forhold som høye arbeidskrav, rollekonflikter eller stressreaksjoner kan bidra til muskel- og skjelettplager.
Resultatene fra folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023 indikerer at problemene er sosialt skjevfordelt: andelen som plages av rygg- eller nakkesmerter synker noe med høyere utdanningsnivå, og det er store forskjeller knyttet til egenvurdert økonomi. Her er problemene langt mindre blant de som vurderer økonomien som lett/svært lett, enn blant de som vurderer den som vanskelig/svært vanskelig.
Hjerte- og karsykdom
Forekomsten av hjerte- og karsykdom er særlig knyttet til alderssammensetning og levevaner i befolkningen. Ved siden av høy alder er lav fysisk aktivitet, røyking, usunt kosthold og høyt alkoholinntak, samt arvelige faktorer viktige risikofaktorer. Også I og med at alder er en betydelig risikofaktor, og at aldersfordelingen varierer en del mellom fylker og kommuner, kan det være nyttig å se på både “vanlige”, ustandardiserte tall, og tall som er kjønns- og aldersstandardisert. Dette innebærer at de er justert slik at de viser nivået slik det estimeres at det ville vært hvis alle fylker og kommuner haddde samme kjønns- og aldersfordeling som landstotalen.
Rogaland har et noe lavere nivå av hjerte- og karsykdom enn de fleste andre fylker, men forspranget forsvinner hvis vi tar bort effekten av at befolkningen er yngre enn i de fleste andre fylker (dvs. bruker standardiserte tall).
Menn har større forekomst av hjerte- og karsykdom enn kvinner, i tillegg til at forekomsten stiger kraftig med alderen. Siden flere viktige risikofaktorer, som røyking, fysisk aktivitetsnivå og kosthold er sosialt skjevfordelt, er det også sosiale forskjeller i forekomsten av hjerte- og karsykdom. Forekomsten har sunket over tid, men hjerte- og karsykdom er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene i Norge - litt lavere enn kreft, som er den vanligste dødsårsaken.
Siden flere av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er knyttet til levevaner som fysisk aktivitetsnivå, røyking, kosthold og alkoholforbruk, så er også forebygging i stor grad knyttet opp mot dette.