Befolkning

Folketall og aldersfordeling

Hovedtendensen i befolkningsutviklingen er at vi blir stadig flere, men veksten er ujevnt fordelt. Befolkningsutviklingen preges av aldring og sentralisering. Befolkningsveksten er i betydelig grad drevet av innvandring, og utviklingen framover i tid er dermed også svært følsom for endringer i inn- og utvandring.

Rogaland har, sammenlignet med resten av landet, en ung befolkning, men det er også tydelige forskjeller innad i fylket. De mest sentrale kommunene har den yngste befolkningen. 

Figuren nedenfor viser utvikling i folketall per fylke/kommune i Rogaland siden 1986, samt SSBs framskrivinger av forventet utvikling. De påfølgende fanene viser utviklingen i Rogaland fordelt etter kommunenes sentralitet (hvor sentrale eller rurale de regnes for å være).

I utgangspunktet vises SSBs hovedalternativ (MMMM), samt alternativer med høyere og lavere nasjonal vekst. Det er også mulig å velge andre scenarier. 

Hovedbildet for fylket er at befolkningsveksten ventes å fortsette, men langsommere enn før, og at en noe økende andel av innbyggerne vil bo i de mer sentrale kommunene.

Figuren nedenfor viser historisk og framskrevet andel i aldersgruppene 0-16 år, 18-29 år, 67 år eller eldre og 80 år eller eldre. Den viser hvordan andelen i aldersgruppen 67+ i Rogaland begynte å stige rundt 2015, og hvordan andelen som er 80 eller eldre følger på 13 år senere.

Den neste fanen illustrerer gjennomsnittsalder i kommuner og fylker. Rogaland er for øyeblikket nest "yngst" i Norge, og framskrivingene antyder at vi kommer til å beholde denne posisjonen - selv om de fylkesvise forskjellene ser ut til å krympe. Innad i fylket er det særlig kommunene i arbeidsmarkedsregionen rundt Stavanger som skiller seg ut med lav gjennomsnittsalder.

De påfølgende fanene gir mulighet til å studere aldersfordelingen i forhold til ulike scenarier, for fylker, kommuner og sentralitetsgrupper. Et hovedtrekk å merke seg, er at aldersfordelingen ventes å bli mer skjevfordelt mellom urbane og rurale kommuner enn befolkningstallet alene tilsier. 

I fanen “Antall per aldersgruppe” er det mulig å se på utviklingen for egendefinerte aldersgrupper. For de fleste framskrivingene, inkludert hovedalternativet (MMMM), ser det for eksempel ut som Rogaland passerte sitt høyeste antall personer i aldersgruppen 0-16 rundt 2016, med 106.725 personer. Antall eldre stiger derimot betydelig i alle scenariene, selv om det framover i tid er en del forskjell mellom dem.

Fødselsoverskudd, flytting og innvandring

Nedenfor illustreres de tre faktorene som bidrar til befolkningsutviklingen: balansen mellom fødsler og dødsfall, inn- og utflytting og inn- og utvandring. Befolkningsutviklingen i Rogaland totalt sett er i stor grad preget av negativ flyttebalanse, dvs.  at flere flytter ut enn inn, men fødselsoverskudd og innvandring som er større enn utvandringen. Skillet mellom innvandring og innflytting har vært noe mindre tydelig de siste årene, da en vesentlig del av innflyttingen til Rogaland har vært ukrainske flyktninger som har innvandret til andre deler av landet og deretter flyttet til Rogaland.

De neste to fanene oppsummerer endringene for et angitt antall kvartaler bakover i tid. Den første av dem angir antall personer, og er dermed naturlig nok dominert av de største kommunene. Alle disse har fødselsoverskudd, men innvandring utgjør stort sett den viktigste delen av befolkningsveksten. Flyttebalansen er mer variabel, men den utgjør også en mindre viktig del av befolkningsutviklingen for de fleste større kommunene.

Fanen “Siste kvartaler - per innb.” illustrerer endring per 1000 innbyggere, noe som gjør det mulig å vurdere store og små kommuner på den samme skalaen. De senere årene er det flere små kommuner som har hatt en betydelig innflytting i forhold til folketallet, mens med en lenger tidshorisont (skift hvor lang tidsperiode som vises med “velg periode”). Med en lenger tidsperiode kommer det derimot fram et bilde med tydeligere vekst i sentrale kommuner og stagnasjon i distriktene. 

Utviklingen fordelt etter sentralitetsgrad er illustrert i fanen “Sentralitet”.  Også her kan en se hvordan flyttebalansen i mindre sentrale kommuner (velg f.eks. kategori 5 eller 6) har skiftet fra å være overveiende negativ til stort sett positiv fra 2022. Sammenfallet med Russlands angrep på Ukraina antyder at det kan være en del flyktninger blant disse. Som tidligere nevnt er en del av innflyttingen til Rogaland de senere årene flyktninger som har ankommet andre deler av landet og deretter flyttet hit.

Utdanningsnivå

Utdanningsnivået samvarierer med en rekke faktorer knyttet til trivsel og helse - fra økonomisk situasjon og tilknytning til arbeidsmarkedet til helsevaner og sosial kontakt. Mye har en tendens til å bli bedre med høyere utdanningsnivå, men den viktigste forskjellen er stort sett mellom de som har fullført videregående skole og de som ikke har det.

Det er ingen enkel forklaring på hvorfor utdanning i så stor grad samvarierer med livskvalitet og helse. 

• En faktor er inntekt - personer med høyere utdanning har oftere høyere inntekt og bedre materielle levekår. Økonomi og arbeidssituasjon har mye å si for livskvalitet.
• Arbeidsforholdene er også ofte bedre, og dermed mindre belastende for helsen. 
• Personer med lenger utdanning er oftere i jobb, og jobbene lar seg i større grad tilpasse for personer som har helseproblemer. Det å være i jobb er - stort sett - helsefremmende i seg selv, både på grunn av opplevd mening og mestring, sosial kontakt og de materielle levekårene en stabil inntekt tillater.
• En økende andel av jobbene krever formell utdanning, noe som reduserer mulighetene for de som ikke har det.
• Holdninger og helsekompetanse - personer med lenger utdanning har andre holdninger og/eller kunnskap, som gjør at de tar sunnere valg og har lettere for å søke hjelp når helseproblemer oppstår.
• Sosiale forhold går ofte i arv. Personer som er født av foreldre med kort utdanning vil oftere (men langt fra alltid!) ta kort utdanning selv også. En tendens til mindre sunne helsevaner kan gå i arv på samme måte.

Det er med andre ord ikke åpenbart at løsningen på utdanningsmessige forskjeller i livskvalitet og helse er mer utdanning, men det er viktig å sikre at flest mulig har kompetansen som skal til for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Innvandrere

Figurene nedenfor viser andel innvandrere (ikke norskfødte) fordelt etter fylke/kommune, utvikling over tid, og opphavsregion.

Mange innvandrere, særlig flyktninger, mangler både kompetanse og sosialt nettverk. Dette gjør dem til en sårbar gruppe, ofte med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, noe som i sin tur fører til både trang økonomi og mindre sosial kontakt. 

Resultatene fra folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2023 viser at innvandrere i større grad enn den øvrige befolkningen opplever å ha utfordrende økonomi og lav sosial støtte. De er også overrepresentert blant personer som står utenfor arbeidsmarkedet.

Landbakgrunn

[Her kommer data om fordeling av landbakgrunn, ]

Andel som bor alene

Aleneboende vurderes som mer sosialt, økonomisk og helsemessig sårbare enn personer som bor sammen med andre. Det er større hyppighet av psykiske plager blant aleneboende, de er oftere mottakere av uføretrygd, og har generelt dårligere helse.

Samtidig er det viktig å huske at det er vanlig å bo alene i kortere eller lengre perioder, og at mange bor alene fordi de selv har valgt det.

Folkehelseundersøkelsen i Rogaland viser at personer som bor alene har noe lavere livskvalitet enn de som bor sammen med noen, uavhengig av kjønn, alder, utdanning og økonomi.