Lese- og regneferdigheter
Det å kunne lese og regne er grunnleggende ferdigheter som viktige både for å klare seg i det daglige, og for å kunne tilegne seg annen kunnskap. Svake ferdigheter er forbundet med forhøyet risiko for utfordringer på andre områder senere i livet.
Sosiale forskjeller i lese- og regneferdigheter bidrar til sosiale forskjeller i levekår, og er dermed en del av det som skaper sosiale forskjeller i livskvalitet og helse. Tallene viser en tendens til at andelen med svake leseferdigheter er høyere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen.
Merk at figurene viser andel på laveste mestringsnivå, så her er det ønskelig med lave nivåer.
For 5. trinn er det tre nivåer av leseferdigheter, mens på 8. trinn er det fem nivåer. Dette gjør at andelene ikke er direkte sammenlignbare.
Barn med innvandrerbakgrunn er kraftig overrepresentert blant de som sliter med lesing, men det er i tillegg betydelige kommune- og fylkesvise forskjeller, uavhengig av elevenes bakgrunn. Små kommuner er mer utsatt for tilfeldige utslag, så nivået for enkeltperioder er mer usikkert der.
Skoletrivsel
Barn og unge tilbringer mye tid på skolen, og god skoletrivsel er viktig for både livskvalitet og læring. Trivsel, både på skolen og ellers, er et sentralt mål i folkehelsearbeidet.
Nesten halvparten av elevene i Rogaland valgte svaralternativet “helt enig” når de ble bedt om å ta stilling til påstanden “jeg trives på skolen”. I tillegg valgte snaut 40 prosent alternativet “litt enig”, som innebærer at rundt 85 prosent av elevene i 2022 var helt eller litt enige i at de trivdes på skolen, mens rundt 15 prosent var litt eller helt uenige. Om en tar utgangspunkt i klasser på 30 elever, så innebærer dette at det i gjennomsnitt er fire eller fem i hver klasse som ikke trives.
Det er ganske små forskjeller i trivsel fordelt etter kjønn og klasse, mens det er en tydeligere tendens til at andelen som trives på skolen er høyere blant elever som vurderer at familien har god råd, enn blant elever som opplever at økonomien er dårlig.
Det er tydelig sammenheng mellom skoletrivsel og opplevelsen av å passe inn på skolen. Dette understreker viktigheten av god sosial tilhørighet på skolen. På samme måte som med skoletrivsel, er det tydelige sosiale forskjeller i opplevelsen av å passe inn på skolen, men dette er ikke i seg selv nok til å forklare utslagene.
Fordelingen per kommune inkluderer kun elever i ungdomsskolen, og nivåene er derfor noe ulike de øvrige illustrasjonene. Særlig for små kommuner er denne fordelingen noe usikker, da nivåene lett kan variere en del fra år til år.