Sosial støtte
Sosial støtte handler om hvor mange en har rundt seg, som en opplever at er interesserte og støttende. Grad av sosial støtte er en viktig forklaringsfaktor for grad av livskvalitet.
Dataene her er basert på tre spørsmål om sosial støtte fra folkehelseundersøkelsene:
- Hvor mange personer står deg så nær at du kan regne med dem hvis du har store personlige problemer? (Regn også med nærmeste familie)
- Hvor stor interesse viser andre for det du gjør?
- Hvor lett er det å få praktisk hjelp fra naboer om du skulle trenge det?
Svarene på disse spørsmålene slås sammen til en skala fra 3-14, der 3-8 poeng regnes som lav støtte, 9-11 er middels og 12-14 er høy støtte. Hvert spørsmål kan gi opp til hhv. 4, 5 og 5 poeng.
Andelen med høy sosial støtte sank noe fra 2020 til 2023, noe som gjør at middels-kategorien er klart størst i 2023. Også andelen med lav støtte steg betydelig. Vi vet ikke fullt ut hvorfor vi ser denne endringen, men en delforklaring er økningen i andelen som sliter økonomisk.
Andelen med høy sosial støtte stiger noe med alderen, men endringene er i liten grad statistisk sikre. Om en derimot ser på andel med lav støtte, kommer det fram en tydeligere tendens til at nivåene er lavere for aldersgruppen 60+.
Det er mer tydelige utdanningsmessige og økonomiske gradienter, noe som også kommer til syne i fordelingen av arbeidssituasjon. Arbeidsledige og trygdemottakere har de laveste andelene med høy sosial støtte.
På denne indikatoren er det en del kommuneforskjeller, men her er også tallene mer usikre (illustrert av videre feilmarginer øverst på søylene).
Ensomhet
Opplevelsen av ensomhet kan være svært belastende for den det gjelder. I et folkehelseperspektiv er selve ensomheten et problem i seg selv, og ensomhet bidrar også til å øke risikoen for ulike typer sykdom. Dette gjelder både psykisk sykdom og psykiske plager, sykdom som følge av kronisk stress og nedsatt immunforsvar. I tillegg kan ensomhet øke risikoen for ugunstige helsevaner, som i sin tur belaster helsen.
Ensomhet blant ungdom
Blant de som besvarte ungdataundersøkelsen i Rogaland i 2022 svarte snaut halvparten at de ikke hadde vært plaget av ensomhet den siste uka. En snau tredjedel svarte at de hadde vært lite plaget, mens nesten en av fire hadde vært ganske- eller veldig mye plaget.
I ungdomsskolen og videregående skole er jentene betydelig mer plaget av ensomhet enn guttene. Nivåene stiger noe i løpet av ungdomsskolen, men endringene er ganske beskjedne.
Det er betydelige sosiale forskjeller i graden av ensomhet: over halvparten av elevene som oppga at familien hadde dårlig råd var ganske- eller veldig mye plaget av ensomhet. Tilsvarende nivå blant elever fra familier med god råd var drøyt en av fem. Samtidig er det viktig å merke seg at det er mye vanligere å ha god råd enn dårlig - selv om andelen ensomme er langt større blant de som kommer fra familier med dårlig råd, kommer like fullt et stort flertall av elevene som plages av ensomhet fra familier med god råd.
Elever som ikke føler at de passer inn på skolen er i langt større grad enn andre plaget av ensomhet. En tydelig sammenheng her er ikke overraskende, siden begge spørsmålene egentlig berører den samme tematikken.
Andelen som svarte at de var veldig mye plaget av ensomhet i 2022-undersøkelsen ligger rundt 8-11 prosent i de fleste kommunene, mens det er noe større variasjon i andelen som svarte at de var ganske mye plaget - 11-15 prosent. Her skal en være obs på at særlig i små kommuner er resultatene følsomme for tilfeldige svingninger.
Andelen som plages av ensomhet har økt noe over tid - med noe høyere nivåer i 2019 og 2022 enn de to foregående undersøkelsene. Her vises kun svar fra ungdomsskolen for å unngå endringer som følge av økt deltakelse fra elever i videregående skole.
Ensomhet blant voksne
Nedenfor illustreres svarfordeling på spørsmål om ensomhet i folkehelseundersøkelsene i Rogaland i 2020 og 2023. Graden av ensomhet er beregnet ut fra svar på tre spørsmål:
- Hvor ofte føler du at du savner noen å være sammen med?
- Hvor ofte føler du deg utenfor?
- Hvor ofte føler du deg isolert fra andre?
Hvert spørsmål har fem svaralternativer, fra “aldri” til “svært ofte”. Disse regnes om til poeng, slik at en person som svarte “aldri” på alle spørsmålene får tre poeng, mens en som svarte “svært ofte” på alle får 15.
I denne framstillingen har vi delt svarene i fire kategorier. I 2023 var drøyt 75 prosent i en av de to laveste kategoriene, mot drøyt 80 prosent i 2020. Det er en økning fra 2020 til 2023 i de to høyeste kategoriene, noe som kan skyldes både en reell økning, og at 2023-undersøkelsen har bedre dekning hos unge voksne.
Fordelt etter alder ser vi en tendens til at ensomheten synker med alderen, men stiger igjen for de som er over 80. Det er grunn til å tro at nivåene hos de eldste egentlig er høyere enn dette, siden eldre med helseproblemer har lavere sannsynlighet for å svare på spørreundersøkelser.
I den voksne befolkningen ser vi, i motsetning til hos ungdommen, ikke kjønnsforskjeller i andel ensomme.
Figurene som illustrerer grad av ensomhet i forhold til utdanning og økonomisk situasjon viser en tydelig sosial gradient. Det er særlig store utslag for de mest ensomme. Det er også betydelige forskjeller i forhold til egenvurdert helse: blant personer med dårlig eller svært dårlig helse er over halvparten i en av de to høyeste kategoriene, mot under en av fem blant personer med god helse, og rundt en av ti blant personer som vurderer helsen sin som svært god.
Den sosiale forskjellene kommer også tydelig fram når en ser på ensomhet i forhold til arbeidssituasjon. Arbeidsledige og trygdemottakere har de klart høyeste nivåene, mens yrkesaktive og pensjonister er lavest. Her må en imidlertid ta særlig forbehold om mørketall blant pensjonistene.
Til sist vises nivå per kommune. Forskjellene er i liten grad statistisk sikre, og det meste kan forklares av ulik befolkningssammensetning.
Mobbing
Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd som plaging, vold eller utfrysing, i en situasjon der den som utsettes for det har vanskelig for å forsvare seg. Å bli utsatt for mobbing kan ha alvorlige konsekvenser, som økt risiko for- eller forsterking av angst og depresjon. Mobbing og sosial isolasjon regnes som viktige risikofaktorer for psykiske lidelser. Det kan ha omfattende negative ringvirkninger på en rekke områder, som mistrivsel, dårlige skoleresultater og skolefrafall, men også selvmordstanker og selvmordsrisiko i alvorlige tilfeller.
Ikke bare de som utsettes for mobbing, men også de som utfører det har større risiko for negative utfall som angst og depresjon, skolefrafall og kriminalitet (SNL: mobbing). Resultatene fra ungdataundersøkelsene i Rogaland viser også en tendens til at flere av de som oppgir å utsette andre for mobbing, også blir mobbet selv. I en mer helhetlig sammenheng må mobbing tolkes som et større problem enn bare konsekvensene for de som blir utsatt for det - det antyder også problemer hos de som gjennomfører det, og i det øvrige miljøet rundt.
Elevene som utsettes for mobbing har lavere skoletrivsel og gruer seg oftere enn andre til å gå på skolen, og de er mindre fornøyde med livet og har mer depressive symptomer. Dette øker også risikoen for dårligere skoleresultater, og dermed risiko for negative følger videre i livet.
Spørsmålene i ungdataundersøkelsen bruker ikke begrepet mobbing, men spør i stedet om eleven blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritiden. Formuleringen inkluderer med andre ord både skole og fritid, men ekskluderer eventuell mobbing gjennomført av voksne.
I 2022-undersøkelsen var “aldri” og “nesten aldri” de klart vanligste svarene, mens 5 prosent svarte at de opplevde dette ukentlig eller oftere. Det er små kjønnsforskjeller, og nivået synker med alderen. Elever som vurderer familieøkonomien som dårlig svarer i langt større grad at de opplever mobbing enn elever fra familier med god råd. På den ene siden er andelen som opplever mobbing med andre ord betydelig høyere blant elever fra familier med utfordrende økonomi, men samtidig kommer det store flertallet av elever som opplever mobbing fra familier med god økonomi. Dette på grunn av at god økonomi er mye vanligere.
På samme måte, men i enda større grad, er det en tendens til at elever som føler at de ikke passer inn på skolen opplever mobbing. Her må en imidlertid ha med i betraktningen at mobbingen kan være en del av årsaken til at de ikke føler at de passer inn.
For å få et gyldig sammenligningsgrunnlag for kommuner ser vi bare på ungdomsskoleelever. Kommunenivåene er litt krevende å sammenligne på grunn av at tallene er anonymisert for små grupper. Om en snur om på det hele, og ser på andel som aldri opplever mobbing, så varierer denne andelen fra drøyt halvparten i Bjerkreim til snaut tre fjerdedeler i Haugesund.
I alle de fire ungdataundersøkelsene som er gjennomført i Rogaland siden 2013 har 3 prosent av ungdomsskoleelevene svart at de opplever mobbing flere ganger i uka - det vil si én per klasse, om en regner klasser på 30 elever. I tillegg kommer 2-3 prosent som har svart at omtrent én gang i uka og 1-2 prosent med hver 14. dag. Summen av disse gir en tendens til et økende nivå. Samtidig har 2022 også det høyeste nivået, 64 prosent, som svarte at de aldri opplever mobbing.
Deltakelse
Deltakelse blant ungdom
Figurene nedenfor viser andel ungdom som er, eller har vært med i organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at de fylte 10 år. Totalt sett for elever i ungdomsskolen og videregående opplæring i Rogaland var noe over halvparten med under ungdataundersøkelsen i 2022, i tillegg til en snau tredjedel som hadde vært med tidligere.
Andelen som er med i fritidsorganisasjoner har falt noe over tid, og den faller tydelig med stigende alder. Fanen “økonomisk situasjon” presenterer to tilnærminger til dette - et direkte spørsmål om hvordan familiens økonomi er, og en samleindeks med flere spørsmål om materielle goder. Felles for begge tilnærmingene er en tydelig tendens til at de som rangerer lavere i mindre grad deltar i klubber, lag og foreninger.
Den påfølgende fanen viser deltakelse opp mot tilfredshet med livet og om elevene føler at de passer inn på skolen. Begge figurene viser et sammenfall mellom deltakelse og positive svar. Vi kan ikke vurdere ut fra dette om deltakelse i fritidsaktiviteter fører til høyere tilfredshet med livet og styrket følelse av å passe inn på skolen, om det er de som er fornøyde og passer inn som deltar mest i fritidsaktiviteter, eller om andre faktorer - som økonomisk situasjon - påvirker begge deler. Mest sannsynlig er det en vekselvirkning der deltakelse i aktiviteter bidrar til mer sosial kontakt og økt trivsel, men også at de som trives og opplever at de passer inn i større grad deltar i aktiviteter. Som vist i delen om økonomi under oppvekst og levekårsforhold er det et tydelig sammenfall mellom økonomisk situasjon og tilfredshet med livet / følelse av å passe inn på skolen. Deltakelse i fritidsaktiviteter passer med andre ord inn i tendensen til store sosiale forskjeller i trivsel og velvære.
Den siste fanen viser fordelingen av ungdomsskoleelever per kommune. Andelen som er med i organisasjon, klubb, lag eller forening er rundt 60 prosent i de fleste kommunene, med et fåtall som skiller seg ut i hver endre av skalaen.
Deltakelse blant voksne
Deltakelse i organisert aktivitet og frivillig arbeid kan være gunstig for både den enkelte, som kommer i kontakt med andre og får delta i meningsfull aktivitet, og for samfunnet rundt, som nyter godt av aktiviteten.
Omtrent 60 prosent av voksne innbyggere i Rogaland deltok i 2023 sjeldnere enn månedlig eller aldri. Blant dem som deltok oftere, var ukentlig deltakelse det klart vanligste svaret.
Fordelt etter aldersgruppe, kommer det fram to topper i deltakelsen - en for personer i aldersgruppene 30-49, der en typisk kan forvente at de har barn i skolealder, og en for 70+, som normalt er alderspensjonister. Det virker dermed rimelig å anta at den første toppen handler om foreldre som engasjerer seg i barnas fritidsaktiviteter, mens den andre er pensjonister som har mer tid til å delta i organisert aktivitet eller frivillig arbeid.
Både utdanningsnivå og økonomi viser at det er en sosial gradient i deltakelsen, med høyere deltakelse blant personer med mer utdanning og/eller bedre økonomi. Mye av det samme kommer fram når vi fordeler etter arbeidssituasjon, der arbeidsledige og trygdemottakere (som kanskje trenger det mest) har den laveste deltakelsen, mens yrkesaktive og pensjonister deltar oftest.
Fordelingen per kommune er følsom for hvilke kategorier en sammenligner, og feilmarginene er ganske store for de små kommunene, så nivåene der er dermed usikre. Kommunene med høyest andel ukentlig deltakelse er ganske små distriktskommuner, men det finnes små kommuner i motsatt ende av skalaen også, så det er ikke slik at deltakelsen er systematisk høyere i små kommuner.